fredag 5. november 2010
Blogginnlegg – Victoria
Johannes er ganske irrasjonell og velger å følge sin stahet helt til slutten, og han prøver stadig vekk å imponere Victoria, han vil heller følge en blindvei og være forelsket i henne selv om han ikke kan få henne og burde finne seg en annen.
Victoria har et slags forhold til Johannes hele veien men velger å utnytte hans kjærlighet og pengene til den andre mannen i boka Otto. Til slutt sier hun at hun elsket han men det gjør ikke så mye forskjell når hun kunne brutt fri og vært sammen med Johannes siden han ventet på henne hele livet, i tillegg dør Otto, men hun velger å være vekk fra Johannes på grunn av tidsperiodens syn på kjærlighet på tross av samfunnsklasser.
torsdag 3. juni 2010
Hva kjennetegner et kåseri?
Kåseriet er som vanlig ganske kort, og ikke tungt men lett stoff, noe som egner bedre for muntlig framføring. Underholdning er et annet virkemiddel ofte brukt i kåserisjangeren, humor og ironi blir derfor en viktig del, og grenser til det latterliggjørende selv om humoren kan bli brukt som en skjerm for noe mer alvorlig. Fordi kåseriet er såpass muntlig finner man ting uvanlig i andre sjangere, som repetisjon, småprat, ufullstendige setninger og lignende. I motsetning til artikkelen hvor en rød tråd er fra innledning til konklusjon kan man i kåseriet gå ut fra teksten og plassere inn historier som man først antar har ingenting med teksten å gjøre men når man binder det sammen blir om til en nødvendig rød tråd. Kåseriet må ikke være saklig, men heller ikke usaklig og dermed blir det lov med overraskende ord, ord forfatteren har laget selv, språklige bilder og lignende som det ikke er like mye av i andre sjangre.
Hva kjennetegner et kåseri?
Kåseriet er som vanlig ganske kort, og ikke tungt men lett stoff, noe som egner bedre for muntlig framføring. Underholdning er et annet virkemiddel ofte brukt i kåserisjangeren, humor og ironi blir derfor en viktig del, og grenser til det latterliggjørende selv om humoren kan bli brukt som en skjerm for noe mer alvorlig. Fordi kåseriet er såpass muntlig finner man ting uvanlig i andre sjangere, som repetisjon, småprat, ufullstendige setninger og lignende. I motsetning til artikkelen hvor en rød tråd er fra innledning til konklusjon kan man i kåseriet gå ut fra teksten og plassere inn historier som man først antar har ingenting med teksten å gjøre men når man binder det sammen blir om til en nødvendig rød tråd. Kåseriet må ikke være saklig, men heller ikke usaklig og dermed blir det lov med overraskende ord, ord forfatteren har laget selv, språklige bilder og lignende som det ikke er like mye av i andre sjangre.
tirsdag 2. februar 2010
Romantikken blogginnlegg
Romantikken, denne epoken kalles Europas siste store kulturepoke, og kontinentets siste fellesholdning til tilværelsen. Denne tiden varte i hovedsak i femti år, og oppstod i Tyskland på slutten av 1700-tallet. Denne epoken var en slags videreføring av opplysningen men det stikk motsatte på flere andre ting. Under opplysningstiden høstet man fornuftsideer og vitenskap, men de nye romantikerne ville bryte fra disse kjedelige idealene og ville utforske det vakre. Den nye tidsepoken dyrket følelser, fantasi, opplevelse, mystikk og ikke minst naturen. Den gamle naturen ble det nye, og da ikke fin natur som hadde blitt modifisert, men den urørte naturen. Denne naturen ble sett på mange forskjellige måter, som det opprinnelige(barnet), menneskenaturen (at alle er født gode og må bruke naturen til å utvikle seg selv) og naturen i seg selv. Romantikerne var veldig følelsesladde og etter en roman som mange romantikere skal ha lest ble det begått flere selvmord enn til vanlig.
Romantikken hadde også sitt eget syn på hvordan det vakre så ut og dette utspillet seg i kunsten også. Nå var mystikken og guddommeligheten i naturen som betydde noe. En av epokens største malere Caspar David Friedrich var en av disse og malte noen malerier som har senere blitt sett på som gode eksempler på hele denne type kunst. Av disse er det: ”Mann og kvinne betrakter månen”, og ”Vandrer over tåken”. Bildet under er det førstnevnte maleriet.
Også et bilde av Eugene Delacroix : Frihet leder folket ble malt under denne tiden og har senere blitt et av Frankrikes nasjonal symbol med en kvinne som reiser Trikoloren( det franske flagget)
Av kjente diktere finner vi våre egne, Bjørnstjerne Bjørnson og Welhaven, men Wergeland som den fremste av de tre. Andre kjente diktere var: Lord Byron, Hölderlin, Rousseau med sitt kjente ordtak ”Tilbake til naturen” og Walter Scott.
torsdag 12. november 2009
Det moderne prosjekt
Troen på vitenskapelig sannhet:
Naturen blir adskilt fra det religiøse og Gud. Naturalisme, Amelie Skram Norges mest kjente naturalistiske dikter. Naturalistene hevdet at forfattere bruker sin penn til å avdekke ting på samme måte som legen bruker sin skalpell til avdekking av sykdommer.
Troen på vitenskapelige måter:
Descartes, en fransk filosof er sentral i tanken om empirisk forskning.
Troen på moralens gyldighet:
Prester blir erstattet av moralfilosofer, som snakker heller om fornuftige og ikke-religiøse prinsipper for ”god moral”. Alle kan gjøre som man vil, bare det ikke skader andre, (utilitarisme- nyttefilosofi) eksempler på dette.
4. Troen på siste- instanser:
Det moderne prosjektet går utpå det finnes en grunn sannheten hviler på og metoden finner fram til, nå er det ikke Gud som er til syvende sist.
5. Troen på avsløringsstrategien:
Troen på at fornuften vil avsløre fordommer, overtro falsk bevissthet osv. var og er fortsatt sterk i dag. Den mistanken en retter mot andre instanser vil til slutt ramme den selv.
6. Troen på framskrittet:
Troen på at vitenskapen skal bli sannere og skape en bedre verden, at kunsten skal bli vakrere og mennesket snillere.
7. Troen på friheten:
Mennesket er fritt, både til å skape seg sin egen historie og historien i seg selv- utviklingen kan styres.torsdag 22. oktober 2009
Barokken tekst
onsdag 2. september 2009
Egenskaper fra Håvamål
Beskjedenhet er en viktig egenskap, noen er født slik men det kan også læres. Man behøver ikke skrike ut og si "se på meg, se på meg" men heller var litt i bakgrunn og "notere". På den måten kan man lære mye om folk og i tillegg bli godt likt av folk som misliker grådige mennesker.
Intelligens/klokskap var kanskje enda viktigere før da man måtte være flink til å tilpasse seg forhold og bruke hodet, man overlevde hvis man kunne få mer til seg selv, mens de "dumme" lot slike ting gå forbi. Den dag i dag er jo intelligens og klokskap fortsatt satt høyt, men kanskje heller på en akademisk måte, folk blir beundret osv. Men den dag i dag trenger du ikke å ha veldig høy intelligens for å overleve.
Ettermæle var nok den viktigste egenskapen folk fra Middelalderen ville ha og da helst et godt ettermæle, slik at det ville blitt fortalt historier om personen i ettertid. I dag vil jo folk flest at de skal snakkes godt om, men kanskje ikke på samme måten som før. I noen trosretninger tror de på et liv etter døden og at det livet blir påvirket etter måten man har levd på i det forrige. Andre kan være overtroiske og tror at skjebnen endres etter hva personen gjør.
Så man kan egentlig si at egenskapene fra Middelalderen lever absolutt mer enn tusen år senere.
onsdag 19. august 2009
Middelalderen
Aristoteles var fortsatt den største ikke-kristne vitenskapsmannen langt inn i middelalderen. Man gikk ut ifra hans funn og mente at jorden var verdensrommets midtpunkt med mange stjerner rundt og planeter i perfekte sirkler. Jorden var det eneste i forandring mens universet stod stille.
I starten av middelalderen var Kristus et stort symbol for krig og makt, krigsherrer ba til gud om å få hans styrke slik at de kunne bekjempe deres fiender og den seirende krigsherren trudde at gud hadde hørt på hans ord i stedet for den beseiredes ord.
Etter hvert var Jesus Kristus ikke lenger et symbol for makt, men heller Jesus som tar på seg all synd for menneskene på jorda.
I Frankrike ble det skrevet ny litteratur som ble kalt for ridderromantikk, denne litteraturen beskrev hvordan kjærligheten skulle vise hvem som kunne gifte seg med hvem. Forelskelsen var kraften som førte folk sammen i stedet for økonomiske og adel og sosiale titler slik det hadde vært før.
Snorre Sturlason var den meste kjente forfatteren av de som skrev på norrønt. I hans første betydningsfulle bok "Den Yngre Edda" skriver Sturlason om den norrøne gudelæren, gudene er framsstilt på en respektløs måte og viser at kristendommen har tatt over den norrønes betydning for mennesker.
tirsdag 14. april 2009
tirsdag 10. mars 2009
Kvinnedagen
Jeg svarer til leserinnlegget søndag, 8.Mars 2009 " Kvinner 4ever!" av Vilde (16)
Det at enkelte kvinner opp igjennom tiden har stått opp for kvinners rettigheter har hatt en stor betydning for alle jenter og kvinner den dag i dag. Mange kvinner tar kanskje ting for gitt fordi de ikke tenker over hvordan kvinner hadde det før. Store kvinner har stått frem slik at jenter og unge kvinner idag kan ta en lang utdanning og komme seg ut i samfunnet, og ikke sitte hjemme med barn og tilfredstille mannen. Dette har både vært bra for kvinner og for menn fordi mange kvinner tar høy utdanning og dette fremmer både utviklingen for kvinner og for industrien. At kvinner har fått mer kunnskap enn de hadde før, hjelper også i fattigere land ved at damer blir informert om hygiene slik at tallet på lav levealder har gått ned, og flere og flere overlever oppveksten. Men ikke overalt har denne utviklingen gått positivt frem, og noen land driver fortsatt med undertrykkelse av "den bedre halvdel". Om det er fra religion, tro eller tradisjon så må kvinnenes rettigheter fremmes. En annen ting er at land med en god utvikling har fortsatt forskjell på lønnstak etter om du er kvinne eller mann, dette må også forandres på viss man skal fortsette jakten på likestilling.
Kim (16)
mandag 23. februar 2009
Norsk
"Det er det du trenger å gi" ( Jah's vibrasjonar yeah! Positiv!)
"Viktig å ha ei god sjølvkjensle"(Iyaman Iritation, yeah! Gode følelsar!")
Wo-wo-ooh!
(Positive vibrasjonar, yeah! Positive!
"Dersom du synker og kranglar kver einaste dag."
"Så ber du til djevalen sier eg. "
"Kvifor ikkje hjelp en annen mens du holdar på".
"Gjer det enklare".(Bare litt enklare)
"Bare seie at du ikkje kan leve på den negative måten,
viss du forstår kva eg meinar.
"Lag veg for den positive måten"
"Fordi det er nye dager som kjem, og går-
ein ny tid (ny tid), og ein ny følelse, yeah!
"Det er et nytt teikn(nytt teikn)"
"Å for ein dag!"
"Skjønner du? Skjønner du det nå?"
"Jah-kjærleik- Jah-kjærleik (beskytt oss)"
"Jah-kjærleik- Jah-kjærleik (beskytt oss)"
"Jah-kjærleik- Jah-kjærleik (beskytt oss)"
" Rastaman vibrasjonar yeah! (Positiv!")
"I'n'I vibrasjonar, yeah! (Positiv!) "Uh-huh-huh, a yeah!"
"Iyaman iritation, yeah! (Gode følelsar!") Wo-oo-oh!"
" Positive vibrasjonar, yeah!" ("Positiv!")
"Skjønner du?
"Skjønner du det nå?"
"Skjønner du?"
"Skjønner du det nå?"
"Skjønner du det nå?" (" Jah-kjærleik, Jah kjærleik")
"Skjønner du det....(beskytt oss) nå?"
"Skjønner du det....(beskytt oss) nå?"
Bob Marley- Rastaman vibrations!
mandag 9. februar 2009
Utrydningstruede ord
Ordliste:
Befippelse: Forjamselse
Obsternasig: Småfrekk
Harang: Vikle seg inn i en lang tale
Ekvipasje: Fint kjøretøy, eller mann og hest
Akkedere: Å bli enig
Bile: Kjøre
Halunk: Kjeltring, slyngel
Beiler: Å be om
Fusentast: Ivrig, impulsiv person
Stundesløs: Rastløs
Pengepuge: En gjerrigknark
Pappenheime: Kjentfolk
Pø om pø: Litt om litt
Sakesløs: Uskyldig
Lirumlarum: Tullprat
Ring: Fattig, altså ringe kår= Fattige kår
Nebbenose: Ufordragelig, og uforskammet jenteunge.
Klakør: En som "klapper" for den som snakker, en som smisker.