Blogginnlegg – Victoria

Boken Victoria har mange trekk fra dens litterære periode, nyromantikken. Naturen er et viktig middel i skildringen av teksten stemning. Naturen beskrives dypt og dyrene og fuglene er i harmoni med hovedpersonen Johannes. Følelseslivet noe som nettopp Hamsun er kjent for og han tidligere kritiserte for å sjeldent blitt brukt skildres også.


Johannes er ganske irrasjonell og velger å følge sin stahet helt til slutten, og han prøver stadig vekk å imponere Victoria, han vil heller følge en blindvei og være forelsket i henne selv om han ikke kan få henne og burde finne seg en annen.


Victoria har et slags forhold til Johannes hele veien men velger å utnytte hans kjærlighet og pengene til den andre mannen i boka Otto. Til slutt sier hun at hun elsket han men det gjør ikke så mye forskjell når hun kunne brutt fri og vært sammen med Johannes siden han ventet på henne hele livet, i tillegg dør Otto, men hun velger å være vekk fra Johannes på grunn av tidsperiodens syn på kjærlighet på tross av samfunnsklasser.

Hva kjennetegner et kåseri?

Kåseriet er som vanlig ganske kort, og ikke tungt men lett stoff, noe som egner bedre for muntlig framføring. Underholdning er et annet virkemiddel ofte brukt i kåserisjangeren, humor og ironi blir derfor en viktig del, og grenser til det latterliggjørende selv om humoren kan bli brukt som en skjerm for noe mer alvorlig. Fordi kåseriet er såpass muntlig finner man ting uvanlig i andre sjangere, som repetisjon, småprat, ufullstendige setninger og lignende. I motsetning til artikkelen hvor en rød tråd er fra innledning til konklusjon kan man i kåseriet gå ut fra teksten og plassere inn historier som man først antar har ingenting med teksten å gjøre men når man binder det sammen blir om til en nødvendig rød tråd. Kåseriet må ikke være saklig, men heller ikke usaklig og dermed blir det lov med overraskende ord, ord forfatteren har laget selv, språklige bilder og lignende som det ikke er like mye av i andre sjangre.    

 

Hva kjennetegner et kåseri?

Kåseriet er som vanlig ganske kort, og ikke tungt men lett stoff, noe som egner bedre for muntlig framføring. Underholdning er et annet virkemiddel ofte brukt i kåserisjangeren, humor og ironi blir derfor en viktig del, og grenser til det latterliggjørende selv om humoren kan bli brukt som en skjerm for noe mer alvorlig. Fordi kåseriet er såpass muntlig finner man ting uvanlig i andre sjangere, som repetisjon, småprat, ufullstendige setninger og lignende. I motsetning til artikkelen hvor en rød tråd er fra innledning til konklusjon kan man i kåseriet gå ut fra teksten og plassere inn historier som man først antar har ingenting med teksten å gjøre men når man binder det sammen blir om til en nødvendig rød tråd. Kåseriet må ikke være saklig, men heller ikke usaklig og dermed blir det lov med overraskende ord, ord forfatteren har laget selv, språklige bilder og lignende som det ikke er like mye av i andre sjangre.    

 

Romantikken blogginnlegg

Romantikken

Romantikken, denne epoken kalles Europas siste store kulturepoke, og kontinentets siste fellesholdning til tilværelsen. Denne tiden varte i hovedsak i femti år, og oppstod i Tyskland på slutten av 1700-tallet. Denne epoken var en slags videreføring av opplysningen men det stikk motsatte på flere andre ting. Under opplysningstiden høstet man fornuftsideer og vitenskap, men de nye romantikerne ville bryte fra disse kjedelige idealene og ville utforske det vakre. Den nye tidsepoken dyrket følelser, fantasi, opplevelse, mystikk og ikke minst naturen. Den gamle naturen ble det nye, og da ikke fin natur som hadde blitt modifisert, men den urørte naturen. Denne naturen ble sett på mange forskjellige måter, som det opprinnelige(barnet), menneskenaturen (at alle er født gode og må bruke naturen til å utvikle seg selv) og naturen i seg selv. Romantikerne var veldig følelsesladde og etter en roman som mange romantikere skal ha lest ble det begått flere selvmord enn til vanlig.

Romantikken hadde også sitt eget syn på hvordan det vakre så ut og dette utspillet seg i kunsten også. Nå var mystikken og guddommeligheten i naturen som betydde noe. En av epokens største malere Caspar David Friedrich var en av disse og malte noen malerier som har senere blitt sett på som gode eksempler på hele denne type kunst. Av disse er det: ”Mann og kvinne betrakter månen”, og ”Vandrer over tåken”. Bildet under er det førstnevnte maleriet.

Også et bilde av Eugene Delacroix : Frihet leder folket ble malt under denne tiden og har senere blitt et av Frankrikes nasjonal symbol med en kvinne som reiser Trikoloren( det franske flagget)

Av kjente diktere finner vi våre egne, Bjørnstjerne Bjørnson og Welhaven, men Wergeland som den fremste av de tre. Andre kjente diktere var: Lord Byron, Hölderlin, Rousseau med sitt kjente ordtak ”Tilbake til naturen” og Walter Scott.