Utrydningstruede ord

Vi har mange utrydningstruede ord i det norske språk den dag i dag. Kanskje du en eller annen gang har hatt problemer med å uttrykke deg og ikke visst at det finnes et ord for akkurat det du vil si. Nå skal jeg prøve å bruke forskjellige ord du kanskje ikke har hørt om og lage en tekst ut av det. Thorleif svømte i penger for alle visste at han var en pengepuge. En dag følte Thorleif seg fusentastisk og stundesløs, og bestemte seg for å forlate sine pappenheimer ved å dra ned til byen. Han satte seg ned i sitt deilige skinnsete i sin ekvipasje. Butleren beilet Thorleif om å bli hjemme, men de kunne ikke akkedere, og Thorleif sa at butleren bare snakket lirumlarum og minnet han om at han kom fra ringe kår. Thorleif mistenkte butleren for å være en klakør. Butleren snudde seg oberstnasig og gikk tilbake inn. Thorleif beilet til kolonialhandelen. Der gikk han igjennom handlelisten pø om pø. Da ekspeditøren sa hvor mye det ville koste, ble Thorleif befippet, og brøyt ut i en lang harang, som inkluderte at mannen var en halunk, og oppførte seg som en liten nebbenose. Ekspeditøren sa han var sakesløs og gjorde bare jobben sin. Thorleif betalte og dro, for han ville jo ikke skorte på sitt gode rykte.

Ordliste:
Befippelse: Forjamselse
Obsternasig: Småfrekk
Harang: Vikle seg inn i en lang tale
Ekvipasje: Fint kjøretøy, eller mann og hest
Akkedere: Å bli enig
Bile: Kjøre
Halunk: Kjeltring, slyngel
Beiler: Å be om
Fusentast: Ivrig, impulsiv person
Stundesløs: Rastløs
Pengepuge: En gjerrigknark
Pappenheime: Kjentfolk
Pø om pø: Litt om litt
Sakesløs: Uskyldig
Lirumlarum: Tullprat
Ring: Fattig, altså ringe kår= Fattige kår
Nebbenose: Ufordragelig, og uforskammet jenteunge.
Klakør: En som "klapper" for den som snakker, en som smisker.